2009

Året som har gått har vært ganske spesielt for meg personlig. Mange flotte opplevelser og noen få kraftige nedturer.

Først og fremst har dette året vært annerledes enn de åtte foregående. For første gang siden år 2000, ble dette et år uten toppfotball. Det er liten tvil om at dette har forandret livet mitt mye. Toppfotball tar ekstemt mye tid, både på og utenfor banen, og på den positive siden har jeg nå fått frigjort masse tid til å gjøre andre ting. Blant annet ta lærerutdanning, noe jeg trives veldig bra med og bidra mer for Vigra IL som jeg setter høyt. Jeg må nok bare innrømme at det var svært tungt å få beskjed fra AaFK, som jeg fortsatt er veldig glad i, at jeg ikke var ønsket lenger. Psykisk slet jeg lenge. Heldigvis ble jeg og AaFK enige om en kompensasjon siden jeg hadde 1 år igjen av kontrakten. Jeg hadde mange tilbud etter frigivelsen fra AaFK, blant annet fra Kongsvinger som var meget interessant, men selv om jeg hadde lyst til dette, hadde jeg ENDA mer lyst til å nå satse på ei utdanning. Dette valget angrer jeg ikke et sekund på idag.

Fra januar-juni fikk jeg være kontaktlærer på Skjong barneskole for ei 1/2 klasse og dette ble en flott tid. Jeg lærte masse nyttig i forhold til utdanningen jeg nå tar, jeg møtte masse kjekke kollegaer og ikke minst mange supre elever. Andre ting som må nevnes er fotballåret. Dette har vært meget bra. Vigra a-lag som jeg er trener og spiller for, gjorde sin beste sesong på veldig mange år og endte til slutt som nr 4 i 4.div. Vi kjempet om opprykk hele veien, men til slutt glapp det med 3 usle poeng. Jeg skal jobbe hardt for at neste sesong blir enda litt bedre prestasjonsmessig enn denne! I tillegg må jeg nevne Aafk sitt cupgull. Dette unte jeg spillere, trenere, støtteapparat, ledelse, publikum, ja hele byen. Jeg vet hvor hardt det har vært jobbet over lang tid og dette var vel fortjent! Leeds må også nevnes. En kraftig nedtur i mai med tap i play off, men denne sesongen har vært utrolig bra. Vi vinner og vinner, og så lenge det ikke skjer noe veldig spesielt, har jeg et godt håp om opprykk. Fotball er glede:)

Mange oppturer her, men den største er uansett å finne seg noen å være glad i. I januar fikk jeg kjærest og vi har holdt ut til nå i hvert fall:) Vi har hatt mange flotte opplevelser dette året som jeg setter stor pris på. Takk til deg Kariann! Ingen vet hva fremtiden bringer, men uansett så har jeg hatt et flott år sammen med deg og håper på mange, mange flere.

Det finnes mange andre ting verdt å nevne, men dette føler jeg oppsummerer det viktigste i mitt år. Livet består av opp og nedturer for ALLE, det må vi bare innse. Det viktige er hvordan vi takler motgangen og medgangen slik at vi ikke mister oss selv. Forhåpentligvis blir mitt 2010 like bra som 2009 var, for selv om jeg mistet toppfotballen, opplevde jeg så mange flotte ting som oppveier for dette. Takk til de som har bidratt til å gjøre mitt 2009 til et flott år!

"All men are created equal"

God Jul og Godt Nyttår til alle:)

Obama og fredsprisen:)

Skrudde på radioen dagen før Obama skulle motta fredsprisen. En del av Norges befolkning mente det var håpløst av han å ikke stille på lunsj hos kongen og på nobelkonserten. Det må være lov å spørre seg om folk virkeleg skjønner hva som ligger i å prioritere? Helsereform, opptrapping av Afghanistan oppdraget, nedrusting av atomvåpen osv osv osv... Skal Obama ta hensyn til disse viktige sakene, eller heller prioritere flere dagers fredspris hyllest? Folk burde heller ha litt perspektiv på ting. Til og med sentrale norske politikere med Siv Jensen i spissen presterte å si at han heller burde tatt tid til kongen vår enn å styre sitt land. Merkelig!

Uansett: Obama kom, smilte, talte og vant. En flott tale var høydepunktet for en mann som etter min mening fortjener fredsprisen. Kanskje var det litt tidlig, men utdelingen er i tråd med A.Nobel testamente. I tillegg kan denne prisen vise seg fullt fortjent blant hele verden om en del år når Obama er ferdig med sitt virke:)

Dagens fotballtrenere- Maktsyke og uhøflige...?

I de siste par årene har trenerens rolle i fotballnorge vært diskutert heftig, men jeg sliter egentlig med å se om debatten har skapt noen forandring. Mitt utgangspunkt er at jeg etter 8 år som spiller på toppnivå i Norge, opplevde mange forskjellige trenere som maktsyke og rett ut direkte uhøflige. Dette gjelder både trenere jeg har hatt selv og trenere som jeg har møtt i kampsituasjon.

Når det gjelder dette med maktsyk så tenker jeg på at i stadig flere norske klubber så får treneren mer og mer makt over saker som egentlig kanskje hører til andre stillinger i klubbene. Mange trenere krever å få rapportere rett til styret uten å gå via en sportslig leder/sportsdirektør. Jeg skjønner at en trener må få ha stor innflytelse på spillestil, spillerkjøp og andre sporslige saker, men hva skjer etter 1,2,3 eller 4 år når denne treneren får sparken, slutter eller blir tatt av en bedre klubb? Jo det som skjer da er at klubben blir stående i et maktvakuum. Alt rundt laget er bygd opp rundt en person og når han plutselig er vekk, hva da? Konsekvensene kan bli at spillerene følger sin trener eller vil vekk til noen andre klubber fordi eneste grunnen til at de havnet i denne klubben var pga denne treneren. I tillegg vil klubben stå på bar bakke når det gjelder spillestil. Mitt poeng er at alle klubber må ha dyktige personer som arbeider med kontinuiteten i klubben. Dette innebærer blant annet en sportslig leder/sportsdirektør som en trener kan søke råd hos ved spillerkjøp, spillestil osv. I tillegg må det kontunitetsbærere inn på talent/akademisiden. På denne måten sikrer klubben seg en identitet og en fordeling av makten som gjør at det blir lettere å ansette nye trenere og få til en god overgang når en trener forsvinner. I en slik organisering av klubben vil klubben ha en god forankring i spillestil, talentutviking og spillerkjøp. Rett og slett en god identitet. Problemet er at ingen trenere ønsker å gi fra seg makt. Jeg kan forstå dem, men klubbledelsene rundt omkring må kreve dette for fotballen sitt beste.

I forhold til den andre tingen, uhøflighet, er dette mye mer alvorlig. En trener som må ty til høylytt skriking og skremsel for å nå sine resultatmål, vil ikke vare lenge. En slik autoritær måte å drive ledelse ,kan fungere på kortsiktig basis, men aldri i lengden. Disse type fotballtrenere vil slite ut omgivelsene sine raskt. Noen har Alex Ferguson som eksempel på en knallhard, autoritær trener. Dette er jeg sterkt uenig i. Jeg har aldri hørt Ferguson skjelle ut en av sine egne spillere på TV eller i andre offentlige fora, ivertfall ikke siste 10 åra. Kanskje har han hatt offentlige oppgjør med spillere som har reist fra klubben, f.eks Stam og Van Nistelrooy, men aldri spillere som er i klubben. I tillegg må Ferguson ha veldig gode pedagogiske kunnskaper og evner siden han har vært i en og samme klubb så lenge med så stor suksess. På den andre siden har flere norske tippeligatrenere i 2009 vist det jeg vil kalle grufull oppførsel mot egne spillere. Oppførsel som skader treneren selv, spilleren som blir utsatt for angrepet og klubben som helhet. For meg spiller det ingen rolle om dette kun skjer en gang, eller om treneren er snill som et lam resten av tiden. Dette går på vanlig folkeskikk! Spørsmålet som må stilles er om trenere tror at det hjelper å skjelle ut spillere i media? Svaret er nei! All forskning og kunnskap viser at kjeft, roping, utskjeling, kun vil bidra til negative tanker som svekker utviklingen til spilleren som blir utsatt for dette. Noen trenere har forsøkt seg med og unnskylde seg med at noen spillere tåler "å høre det" mer enn andre. Dette er også feil. Ingen, absolutt ingen, vil oppleve positiv utvikling av å bli utskjelt og da spesielt gjennom åpent kamera. Derimot vil det å sette tydelige krav om mål og prestasjoner, og hard jobbing over tid i et miljø prega av humør og trivsel, føre til utvikling. Det er det mange gode eksempler på. Blant annet vil jeg vise til Jan Jønsson som med sin eksemplariske lederstil har ført Stabæk fra adeccoligaen til å bli et stabilt topp 3 lag i tippeligaen.

Måtte flere følge den svenske topptreneren og færre følge linjen til trenere som skjeller ut sine spillere i, under og etter kamp. Fotball skal være prega av trivsel og smil. I et regime prega av skrekk og kun fokus på resultat så vil dette viktige momentet som trivsel ramle vekk, og hva er da vitsen med å holde på?

Hva skjer?

Det har blitt en liten stund siden siste blogg og mye har skjedd. Det viktigste er at jeg idag ble ferdig med 2 vekers undervisningspraksis ved Åse Barneskole. Lærerikt og kjekt! No venter siste innspurt med eksamener og innleveringer på skolen før det er jul og juleferie. Ingen tvil om at det skal bli godt.

Ellers har siste tida gått til en del trening, både fotballspilling og styrketrening. Vigra har også kvalifisert seg til sluttspillet i innendørs KM, noe jeg som trener og spiller på laget synes er veldig kjekt. Søndag er det sluttspill og det gleder jeg meg til. Igår las jeg ferdig en fantastisk bok kalt "Alkymisten" av Paulo Coelho. Jeg brukte bare 2 dager på denne boken. Jeg liker godt å lese, og jeg må si at dette er kanskje den beste boken jeg noensinne har lest. Den får deg til å tenke på meningen med livet. Absolutt å anbefale!

Leeds gjør det bra for tiden også. 11-0 på de 3 siste seriekampene er meget bra. Forspranget til lag nr 2 på tabellen er 6p og Leeds har i tillegg 1 kamp mindre spilt. Det er lenge igjen, men dette ser ut som Leeds sin sesong. Det gleder mitt fotballhjerte. Ellers gjør Inter og Mourinho det strålande, mens Liverpool sliter:) Dette finner jeg ganske så deilig egentlig. Man Utd er heller ikke som ifjor, så dette tegner seg til å bli en strålende fotballsesong!

Vamos:)

Hva gjør sosiale medier med oss?

Facebook, MSN, twitter, Nettby, Blogging osv osv... Ikke vet jeg hva alle heter, men per dags dato er jeg selv aktiv på Facebook og MSN. I tilllegg har jeg min egen blogg. Muligens må jeg begynne med twitring også siden det er så populært. Alle disse sosiale mediene er fine kanaler for å gi beskjeder, prate og holde kontakten med venner og bekjente. Stort sett mener jeg disse moderne mediene er positive for samfunnet, men det finnes også betenkligheter. Unge barn kan blant annet lett bli manipulerte og lurte av eldre personer med mistenksomme hensikter. Dette er den mest alvorlige siden og her bør foreldrene ha god kontroll over hva barna deres gjør når de er på nettet. En anna ting som jeg har lagt merke til siste tiden er at "alle" ser ut til å ha en trang over å fortelle hva de gjør til enhver tid. På facebook og MSN kan det for eksempel stå: "Stod opp, vaska hus, deretter trilletur med gulla mine, så laga jeg middag til mannen min før jeg til slutt hadde en flott tv kveld". Eller det kan stå: "Hater familien min, de gjør meg triste".Hvorfor må folk hele tiden fortelle hva de gjør på de sosiale mediene? Vil de ha skryt og positiv oppmerksomhet, eller medlidenhet og trøst? Eller skal bare alle vite at de gjør noe bra, har det bra, eller har gjort noe dumt eller ikke har det så bra? Jeg er ytterst skeptisk til denne formen for informasjon, spesielt når folk gjør det hele tiden. Informasjonen er kjedelig og lite gunstig for den som legg den ut. Det er ikke bra at alle vet til enhver tid hva du føler, tenker og gjør. Noen ting bør forbli private, og dine daglige gjøremål og følelser er to ting som ikke treng å legges ut på internett. I tillegg ødelegger denne formen for kommunikasjon den tradisjonelle face to face kontakten mellom personer. Kommunikasjon gjennom internett er bra i små doser, men den kan aldri erstatte den kontakten som oppstår når to eller flere mennesker møtes for å ha det kjekt sammen. En anna sak som er vanskelig er dette med bilder. Jeg har oppdaget at jeg av og til har dukket opp på bilder på facebook som jeg ikke ante jeg var med på engang. For det første burde det være galt å ta bilde av folk som ikke vet at de blir tatt bilde av, og ikke minst burde det være ulovlig å legge bildene ut på for eksempel facebook i etterkant. Personvernet er her etter min mening altfor dårlig. Poenget mitt med denne bloggen er uansett at må vi bruke de sosiale mediene på en fornuftig og kritisk måte, ikke "misbruke"de gjennom å ha en forteller trang til hva vi hele tiden gjør og føler, eller legge ut bilder som ikke bør være der.

Imponert!

Igår sat jeg å så Fulham-Roma på Tv2Zebra, en europacup kamp fra London. Ingen av disse lagene tiltrekker meg, så grunnen til at jeg valgte å slå på denne kanalen var to blad Riise. Lillebror Riise kjenner jeg ganske godt siden jeg har spilt fotball med og mot han, samtidig som vi gikk et år skole sammen. Storebror har jeg bare truffet og snakket med et par ganger. Man kan si mye om disse brødrene og Riise familien generelt, men jeg må si jeg er utrolig imponert over viljen brødrene og familien viser for å nå sine høye mål. Riise er et namn jeg assosierer med hardt arbeid og stor vilje. De er forbilder for hvor langt man kan komme i denne verden bare man vil det nok. Her tror jeg mange unge fotballspillere og andre mennesker har mye å lære. I 2001-2002 spilte jeg og Bjørn Helge sammen i Ålesunds FK. Jeg spilte på den tiden mer enn lillebror Riise. Nå i 2009 er han proff i Fulham og tjener store penger, mens jeg er lærerstudent i Volda med stipend som økonomisk trygghet. Det er to forskjellige verdener, men jeg tror vi begge har det meget bra i livet vårt uansett. Jeg vet ivertfall at jeg har det. Av Bjørn Helge Riise og resten av hans familie har jeg lært noe som skal gjøre meg til ferdig utdannet lærer om cirka fire år: HARDT ARBEID OVER TID!

Fotballhelga:)

Ei flott fotballhelg ble avsluttet igår med Leeds` 2-1 seier mot Norwich etter scoringer av Johnson og Beckford. Johnson har virkelig tatt gode steg denne sesongen og framstår så langt som en meget god spiller. Leeds er no virkelig i siget, og har hatt en fantastisk start på sesongen. Når vi vinner kamper som igår der vi slit med skader før kampen og med dårlig spill underveis i kampen og avgjør i det 90 min, øker håpet om opprykk. Jeg er voldsomt imponert over manager Grayson som ikke bare har greid å heve laget, men også hevet enkeltspillere (f.eks Johnson) som før slet med å prege kamper, mens de no er blant de beste hver eneste kamp. I tillegg har nyerverelsene slått til. Sesongen er fortsatt meget, meget lang og mye kan skje, men den gode starten gir håp, selvtillit og godt humør. Det er liten tvil om at det lenge siden sist det var så kjekt å være Leeds supportar.

Fotballhelga var ikke vellykka bare på grunn av Leeds sin deilige seier, men at Inter vant 5-0 i en vanskelig bortekamp mot Genoa og at Liverpool tapte, hjalp også på humøret. Inter har slitt litt spillemessig i starten på grunn av mange nye signeringer (Sneijder, Motta, Lucio, Milito, Etoo`) og det vil ta tid før laget er samspilt og i toppform. Gledelig er det derfor å se at selv om spilleformen ikke er på topp, så renner poenga inn. Liverpool er virkelig inne i en tøff periode for tiden. 4 tap på 9 kamper i serien og i CL er laget i trøbbel i forhold til avansement. Savnet av Alonso og noen som kan avlaste Torres og Gerrard er prekert. Nå skal vi huske på at det er lenge igjen og at Liverpool fortsatt kan vinne store titler denne sesongen, men det er liten tvil om at det haster å snu trenden. Laget er etter min mening ikke bra nok til å vinne PL, men med en ny spiss i Januar og Aqualiani tilbake fra skade, kan laget etterhvert heve seg å kjempe om eventuell CL tittel og de engelske cuptitlene. Benitez er også en meget god manager som har evnen til å beholde roen og snu sesongen for Liverpool, men det blir tøft for både Man City, Tottenham og Aston Villa er gode lag som kan gi Liverpool store problem med å i det hele tatt kvalifisere seg til CL neste år.

Gladnyheter:)))

Igår kom det to flotte nyheter:

1. Barack Obama får fredsprisen.
Kanskje litt tidlig, men en slik mann som har så store visjoner og som velger dialog istadenfor trusler, vil med prisen øke engasjementet sitt ytterligere for å skape en mer fredfull verden: Fred mellom Israel og Palestina, hindre Iran og Nord Korea i å ruste opp atomvåpenarsenalet sitt, fremme klimaarbeidet og ikkje minst atomnedrustingsavtaler med allerede atomland. Obama har konkrete resultater å vise til allerede: Nedrustingsavtaler med mål om en atomvåpenfri verden og skrinnleggelsen av det omstridte rakettskjoldet. Begge disse konkrete sakene er gode eksempler på fredsarbeid.

2. Elin fra X-faktor får platekontrakt med Jan Fredrik Karlsen. Denne utrulig talentfulle jenta, som røk ut onsdag, får allikvell sjansen til å spille inn plate:) At ho ikke er blant de 12 finalistene synes jeg er rart. Elin er mer en god nok og representerer noe annet enn de fleste andre i finalen. Selv om det er mange veldig flinke artister, mangler mangfoldet i årets finale av X-faktor. Dessverre! Ho har ei fantastisk stemme og har bevist at hun kan skrive EGNE sanger som er bra. Stilen hennes er rolig, nesten slik som Norah Jones, musikk som er fantastisk behaglig og fin. Håper Elin lykkes i sitt platearbeid.

Lett blanding frå media Norge....!

Ifølge Tv2 nettavisen har mange seere ringt inn å klaga på at det er en homofil frier i programmet Jakten på kjærligheten. Disse "mange" kan ikke ha særlig mye konstruktivt å gjøre på om dagene! En mer hjertevarm og god person enn homoen i dette programmet skal du lete lenge etter.

I dagens VG kan vi lese at den romersk-katolske kirke i Spania er i harnisk på Zapatero og hans regjering som skal liberalisere abortloven. Spania har per dags dato en av de strengeste abortlovene i verden. Når skal den katolske kirke begynne å følge den moderne verden og slutte å diskriminere homofile, kvinner og de som lider av hiv/aids?

På P1 på vei til Volda idag tidlig høyrte jeg at Norge igjen er kåret til verdens beste land å bo i. Amnesty International mener vi nordmenn klager for mye på bagateller og det er jeg skjønt enig i. Vi har muligheter og tilbud ingen andre mennesker i verden har. Når valgkampsfokuset nå har lagt seg er det lett å assosiere FRP med denne klagingen. Jeg høyrte knapt Siv Jensen si annet enn nei eller dårlig eller nei eller elendig, eller nei eller kriminalitet eller nei eller utenlandsramp eller nei i valgkampen.... Forresten, FRP sa vel også at alt skulle bli bedre med dei ved makta. Hva er alt i verdens beste land ifølge FN????

Homosiger!

Det er svært gledeleg i lese på aftenposten sine nettsider idag at 5 av 7 representanter i Oslo bispedømmeråd vil tale dei homofile sin sak og jobbe for ei meir inkluderande kyrkje. I Stavanger er dessverre resultatet stikk motsatt, men eg trur uansett at framtida vil gje oss ei endå meir inkluderande kyrkje. Det trur eg fordi eg trur dei aller fleste mennesker i dette landet har eit opent sinn og vil likebehandle alle folk uansett legning. Dessverre er det ikkje slik i alle kyrkjer idag, men den dagen når alle kyrkjer let homofile vere prestar på lik linje med dei heterofile, då skal eg vere den første til å juble!

Kvardagen!

No er det sånn cirka nøyaktig ein månad sidan eg starta på skule i Volda. Eg må innrømme at eg var utruleg spent på korleis forskjellege ting ville utvikle seg når studielivet starta. Korleis ville eg trives med å studere? Korleis ville hybellivet fungere? Kva ville skje med fotballen og Vigra som eg var sterkt innvolvert i? Korleis ville det å vere borte frå kjæresten tre-fire dagar i veka påverke meg?

Studiane finn eg både interessante og lærerike. Eg har endå ikkje vore borte frå ei einaste forelesning og eg føler eg er motivert til å gjere ein del sjølvstudium. Akkurat no er det pedagogikk og RLE vi studerer, og begge fag er artige. I tillegg har vi allereie vore ei veke i observasjonspraksis. Eg var heldig og fekk vere på Åse barneskule saman med ei 1.klasse. Dette vart ei utruleg kjekk og lærerik veke. I november skal eg ha to nye veker med praksis her. Det gler eg meg til!

Etter at studiedagen er ferdig er det hybellivet som tel. Dagane har blitt veldig rutinemessige, noko som både er positivt og negativt. Positivt ved at eg veit kva eg skal gjere til ei kvar tid, mens det er negativt ved at dagane blir veldig monotome. Slik ser stort sett dagane mine i Volda ut: Stå opp-studere-trene-sjå tv/dvd-legge meg. Heldigvis går dagane fort!

Fotballen og Vigra IL som eg er sterkt innvolvert i som trenar, spelar og fotballskule ansvarleg, har vel fått litt mindre merksemd frå meg no som eg bur i Volda, i forhold til då eg budde heime. Eg kan ikkje reise heim til kvar einaste trening og hovedfokuset mitt no ligg på studiane. Eg følar eg må prioritere meg sjølv mest no. Uansett vil eg alltid vere glad i Vigra og av den grunn fortsette å engasjere meg i så stor grad som tida strekk til. Det vil seie at eg i første omgang skal fortsette å vere trenar og spelar også framover visst idrettslaget vil ha meg. For å oppretthalde mitt fotballferdighetsmessige nivå må eg til neste sesong finne en klubb i Volda området å trene saman med. Håpar og trur Volda kan vere den klubben. Nokon brikker på denne fotballbiten må falle på plass til neste år, slik at eg kan prestere godt både på skulen og som trenar/spelar.

Den delen eg var mest spent på, og den som er den viktigste for meg, var korleis forhaldet til kjæresten ville utvikle seg når eg flytta på hybel. Sjølv om eg berre er borte halve veka, har eg ikkje budd borte frå øya før, og av den grunn heller ikkje vore i eit forhald der eg er borte frå den eg er glad i mange dagar i strekk. Heldigvis har det på dette området gått veldig bra, både for meg og Kariann. Vi vil sjølvsagt vere saman så mykje som råd, men ved å vere litt vekke frå kvarandre rekk vi å savne kvarandre og begge får tid til å prioritere studiane/jobbane våre. I tillegg er vi veldig flinke til å kose oss når vi er saman. Dette gjer at vi har det flott ilag, kanskje betre enn nokon gong:)

Når alt kjem til alt er eg veldig fornøgd med korleis ting utvikler seg i livet mitt no. Studiane har starta bra og det er motiverande at eg veit eg vil bli lærar om nokon år, visst eg berre jobbar hardt. Hybellivet ser eg berre på som ein liten negativ del som eg må gjennom for å nå eit mål som eg veit vil gi meg masse glede i framtida. Derfor gjer det meg heller ingenting, og dagane går som sagt fort. Vigra IL går bra sjølv om eg er i Volda, og eg er fortsatt engasjert og motivert for å gjere ein god jobb for laget mitt. Til slutt har eg ein flott motivasjon å sjå fram til heime: Etter endt skuleveke og mykje jobbing veit eg at kjæresten ventar heime på meg.

Livet er bra for min del for tida! Eg veit nokon nedturar vil kome, det skjer med alle, men eventuelle problem og utfordringar tek eg når den tid kjem. Fokuset mitt skal uansett ligge på at eg skal gjere mitt beste på alle område eg er innvolvert i: Kjæresten, studiane og Vigra IL a-lag. Håpet er at mitt beste er godt nok til å ta godt vare på alle desse viktige områda.

Flott og lykkeleg øyeblikk:)

Idol, norske talenter og no X-faktor. Ingen er av mine favorittprogrammer, men idag kom det ei svaksynt, søt jente som ga meg gåsehud med ein egenprodusert song. Gitarspelinga, stemma, framføringa, roen, talentet og ikkje minst gleda ho viste etter at dommerne sa ho hadde gått vidare ga meg eit flott og lykkeleg øyeblikk. Desse få minutta gjorde det verdt å sjå dette programmet som eg i utgangspunktet ikkje liker. No må eg fortsette å sjå X-faktor for å følge denne jenta. Håper og trur ho når langt for det er slike talent og personer X-faktor må ta vare på.

Takk for god fredagsunderhaldning og lykke til vidare:)

VAMOS AP:)!!!!

Årets valg kunne knapt blitt bedre. Venstre/sentrum får flertal, AP går masse frem siden forrige valg og vil styrke sin posisjon i den rødgrønne regjeringen, mens SV og SP vil miste innflytelse og makt. Etter min mening er dette bra siden jeg ikke er kjempefan av disse to partiene. I tillegg er det fint å se at FRP kun gjekk bittelitt frem fra forrige Stortingsvalg. Meningsmålingene ga til tider det populistiske partiet opp mot 30% oppslutning. Heldigvis er det stor forskjell på målinger og resultat! Jens Stoltenberg har igjen vist seg som en meget dyktig leder og valgkampkjemper. Han skal ha en stor del av æren for denne seieren sammen med alle andre som har gjort et bidrag for AP. Dette var viktig for landet vårt!

Kyrkjevalet 2009 og landskamp

Har akkurat sett ein ok landskamp. Bra 1.omg, men frykteleg dårleg 2.omg. VM kvalikken over. Eit nytt VM utan Noreg. Dessverre! Lat Jan Jønsson ta over landslagsjobben. Nye metoder med ein fagleg og menneskleg sterk trenar. Kåfjord ut. HELDIGVIS! Ny toppfotballsjef også på veg inn. IKKJE Semb. Please! Eit nytt fotballnoreg er vegen å gå.

Årsaken til denne bloggen. Kyrkjevalet 2009. Eg skal stemme for ei inkluderande og moderne folkekyrkje. Det vil seie tillitsvalgte som blant anna er for homofile prestar. Diskriminerande mørkemenn kan gjere noko anna enn å ta vare på kyrkja vår. Eg er ein varm tilhengjar av ei liberal og moderne kyrkje som alle kan føle seg vel i. Derfor håper eg alle stemmar på personar i kyrkjen som er åpne og liberale i sitt bibel og menneskesyn.

Valg 2009

Skattelette for de med mest fra før av, eller mer velferd for alle? Mer privatisering og konkurranseutsetting av skole, helse og omsorg eller enda bedre offentlige tjenester? Sosialdemokrati eller markedsliberalismen til høyre partiene? Dette er nokon av dei mest aktuelle spørsmålene som du som velger må spørre deg før du velger ditt parti. Jeg er en svoren tilhenger av Arbeiderpartiet og deres sosialdemokratiske ide. En tanke som baserer på seg på at alle skal være med i samfunnet. Dette er ide som jeg mener er idelogisk rett. Felleskap, solidaritet og likhet uansett hvor du kommer fra eller uansett bakgrunn, er noe alle etter min mening bør kjempe for. Jeg er ikke enig i alt AP gjør og står for, men jeg er enig i det grunnleggende og det er nok for meg. I tillegg skulle jeg ønsket at AP hadde hatt flertall alene slik at SV og SP ikke fikk noen av sine synspunkter gjennom slik som i dagens koalisjonsregjering. MEN alternativet til dagens rødgrønne regjering er en FRP regjering eller en regjering som treng støtte av FRP. Det vil bety en stor endring i gal retning av det norske samfunnet. FRP står for en politikk som vil svekke det norske velferdsamfunnet gjennom altfor store skattekutt og for mange kostbare lovnader. (les Bush jr sitt USA) Kombinasjonen av desse to tinga vil føre til inflasjon, høyere rente og som sagt dårligere skole, helsetilbud og eldreomsorg. Dette rammer alle, men spesielt de med minst fra før av. I verdens rikeste land bør stort sett alle kunne betale skatten sin med glede. De med lite å rutte med skal sevfølgelig få oppleve mindre skatt gjennom omfordeling og det betyr at de med mest må betale litt mer. Skattetrykket må være som idag for at velferdsamfunnet skal utvikles videre. Jeg håper dere alle stemmer på det partiet og den modellen som har vært på med på gjøre det norske samfunnet til verdens beste. Denne sosialdemokratiske tanken er den som vil videreutvikle og forbedre den norske velferdsstaten. PARTIET HETER ARBEIDERPARTIET!

Godt valg!

3 svensker og eit FRP som taper ansikt...

Tippeligaen 2009 er dominert av gode svenske trenere. Hamren, Jonevret og Jønsson kan alle vise til utruleg sterke resultat og prestasjoner denne sesongen. Felles for dei alle er at dei utviser ein ro og tryggleik, både i med og motgang, som smitter på spelerane. I tillegg har dei alle ein bestemt måte å spele fotball på. Både formasjon og spelestil er den samme kamp etter kamp uansett motstander, heime/bortebane eller spelarar tilgjengeleg. Molde og Jonevret er kanskje det beste eksempelet i sin 4-3-3 formasjon der dei kombinerer hurtighet (i bein, hode, pasninger) og kreativitet vi sjelden ser i Norge. På Telenor Arena fortsetter Stabæk sitt direkte og kjappe pasningsspel langs bakken, mens Rosenborg bruker ballen meget bra og venter på at rommene opnar seg mot etablert og tek kontringane med ein gong mulegheten byr seg. Ein stor del av suksessen desse laga no opplever må tilskrivast desse 3 svenskane. Spesielt er eg imponert over Stabæk som trass i mange speleravganger og lite tilgang av nye spelere, også i år er ein klar medaljekandidat. Norske trenere har mye å lære av sine 3 nevnte kollegaer. Då tenker eg både på fotballfagleg dyktighet, men mest på erfaringen, roen og dei mennesklege egenskapane dei viser før/under og etter kamp.



Over til noko heilt anna, men mykje viktigare:

FRP sin kriminalitetspolitikk blir slakta av forskere i dagens Aftenposten. Dette fagutvalget har funnet ut at med FRP politikk på dette området vil det blir lengre soningskøer, meir vold, fleire trafikkuhell og auke i alkoholforbruket. Dette skulle vere ei av stor sakene til det høgre populistiske partiet, men sjøl her viser det seg at dei viser store kunnskapsmangler. Er det dette partiet som skal styre Norge??? Ikkje eingong ein hoppbakke greier dei å bygge!

Skulestart, Coldplay og bryllaup!

Kvardagen ruller seg innover oss, mens sumaren ruller vekk. Det betyr ikkje at det ikkje skjer mykje kjekt. I veka som har vore har eg starta på lærarskule i Volda, tatt turen innom Bergen for å høyre Coldplay spele og vore gjest i eit flott bryllaup.

Det var på tide at eg starta på ei utdanning. Eg blir ikkje yngre og tida flyg fort. No har eg endeleg byrja på noko eg føler passer for meg, både som person og fagleg. Allmennlærarutdanninga tek 4 år og eg er fast bestemt på å fullføre den med stil. I første veka var det stort sett å bli kjent med skulen, lærarar og klassekamerater. Alt ser bra ut og eg hadde nokon fine dager i Volda første veka. I komande veke tek hybellivet også skikkeleg til. Det blir spanande å sjå korleis eg klarar meg på eiga hånd utan kjæresten og mor i nærleiken:)

23000 mennesker som hoppa, sang og vifta med armane i nesten 2 timer. Konserten i Bergen med verdens beste band vart ei stor oppleving som eg vil huske resten av livet. Eg har aldri før sett ei så stor scene. Den innehaldt blant anna 3 storskjermer som ga fantastiske bilder ut til publikum. I tillegg var lyden meget bra. Veret var heldigvis også på vår side. Overskya, litt vind, men fin temperatur og opphald. Reisefølget bestod av min bror og ein del andre kompiser. Alle var i fin form, med eit spesielt unntak:) Denne mannen var vel det oss kan kalle over grensa.... Ingen namn nemnt, men det ordna seg til slutt.

I vakre omgivelser i Stordalen gifta eit vennepar av min kjærest seg igår. I strålande solskinn fekk vi sjå dei gi kvarandre sitt ja, mens det utover kvelden vart mat, taler, drikke og ikkje minst mykje DANSING. Eg må vere tidenes dårlegaste danser, men uansett var eg titt og ofte på dansegolvet med jenta mi. Trur det er på tide med eit dansekurs, for den eldre garde på festen viste imponerande polka og swing takter. Vi som er på veg til å bli gamle og voksne satt stille på stolen og beundra... :)

P.S: Leeds vann sitt femte strake mot Tranmere igår... Håpet om opprykk veks dag for dag, kamp for kamp...

Ha mot til å håpe!!!!

Ei hærla helg:) !!!!

Helga som nettopp har vore, vart ei flotte ei på alle mulege måta. Mykje god mat, blant anna nydleg klippfisk på søndagen. Ein super argentinsk raudvin har sørgja for at væskeinntaket også har gitt store gleder heile helga. Koselege vennebesøk både fredag, laurdag og søndag, mens fotballresultata har gått rett veg. Leeds vann sin tredje strake, mens Liverpool tapte og spelte elendig. FLOTT! Pokeren blant venar på fredagen var kjekk både sosialt og økonomisk, mens wii spelinga og tacoen på laurdagskvelden sørgja for at både smil og vinnervilje kom fram. Tek eg med at Vigra vann ein viktig siger på torsdag (torsdag er ein forberedande start på helga) så skjønar alle at eg ikkje kan klage. Uansett, det kjekkaste med helga, har vore at eg og min strålande kjærest har storkosa oss saman, både aleine og saman med venar og slekt. Takk!!!

Forbilder!

Nesten alle mennesker har noen de ser opp til, noen de synes gjer fantastiske ting, rett og slett noen som gir dem store gleder og positive opplevelser. Jeg har hatt mange idol og forbilder i mitt liv, men akkurat nå er det 3 mennesker jeg synes er fantastisk gode på hver sitt område.

1. Barack Obama: USA`s første svarte president i historien og mannen med de fantastiske talene. Først gjorde han det umulige mulig ved å slå Hillary Clinton sitt utrolig sterke valgkampmaskineri og bli demokratene sin presidentkandidat. Deretter knuste han republikanerene ved Mccain og Palin i selve presidentvalget, og nå er han i ferd med å forandre det amerikanske samfunnet etter alt rotet Bush Jr og hans administrasjon greide å forårsake. Blant anna er ein ny helsereform på trappene, noko som gir alle amerikanerene muleghet til å forsikre helsen sin. I tillegg er han mer opptatt av diplomati enn å hele tiden rasle med sablene og true med krig. Det betyr en helt ny linje i utenrikspolitikken. Obama har også skrevet ei fantastisk bok som heter "Mot til å håpe" som handler om hans politikk som baserer seg på samarbeid med alle, hans familieliv og hans lange, harde vei til den politiske toppen.

2. Rafael Nadal: Tennisspeleren frå Mallorca, Spania som har oppnådd nesten alt som tennisspeler allerede i en alder av 23 år. Har vunnet 6 grand slam, OL gull i singel, davis cup tittel flere ganger og en haug med andre titler på ATP touren. I tillegg har han en fantastisk head to head rekord mot tidenes tennis speler, Roger Federer. Både i grand slam og i andre store turneringer har Nadal hatt eit stort overtak på Federer. Det eneste Nadal mangler i sin samling er US Open tittelen. Grunnen til at Nadal er så fantastisk god er 2 ting: Den viktigste grunnen er hans mentale styrke. Nadal er kanskje den idrettsutøveren med sterkest psyke og mentale evner i idrettsverdenen idag. Hans evne til å ta frem sine beste slag og beste kamper når han må, gjør at han stort sett alltid vinner turnerninger og kamper. Spanjolen er så god å konsentrere seg på grunn av faste rutiner foran hver trening og kamp at han på dette området har et stort fortrinn .Blant annet skal drikkeflaskene i kamp stå på samme plass hele kampen gjennom. Den andre grunnen er at Rafael er ekstremt godt fysisk trent. Kondisjonen, styrken, farten, bevegelsen og koordinasjonen er den beste i tennis verdenen. I tillegg så er Nadal sevfølgeleg en av de beste når det gjelder tennisferdigheter også. Forehanden er kanskje den beste på touren, backhanden er feilfri og et vinnerslag, serven er meget bra og nettspillet begynner å bli et våpen det også. Nadal er ein fighter som aldri gir opp og hans mentale styrke gjør ham til ein av dei beste og mest underholdande idrettsutøverene vi har idag.

3. Jose Mourinho: Verdens desidert beste trener siden 2003. Selvsikker, arrogant, karismatisk, men ikke minst meget faglig dyktig og hardtarbeidende. Startet som hjelpetrener/tolk for Bobby Robson i Barcelona der han lærte masse. Suksessen startet med Leira, eit ukjent portugisisk lag som Jose tok til Uefa cupen i sitt første år. Deretter gjekk turen til Porto hvor han i løpet av få år vann alt som teller: Serien 2 ganger, CL og den portugisiske cupen. Ein slik suksess måtte føre til større jobber. Chelsea trakk det lengste strået og der fortsatte "the special one" si fantastiske karriere med å gi Chelsea to seriegull på rad (første gang på 50 år), ligacup tittel FA cup tittel og Community Shield trofeet. Etter at Mourinho ikke fikk fortsette som manager for Chelsea har både Grant, Scolari og Hiddink prøvd å vinne viktige titler med Chelsea, men det eneste london klubben har greid siden Jose sin avgang er en FA cup seier med Hiddink ved roret. Mourinho er no i Italia og styrer Inter Milan med god hånd. På sitt første forsøk førte han klubben til eit sikkert Serie A gull og fortsetter dermed sin enorme suksess som manager. I tillegg til sin faglige dyktighet er Mourinho annerledes og karismatisk sammenlignet med de fleste andre toppmanagere i dagens fotball. Suksessen blanda med personligheten gjør ham unik.

Felles for alle mine forbilder er 3 ting: 1.Målrettet og hardt arbeid over tid 2.Stor mental styrke 3. Stor tro på seg selv. Mitt tips er at dei alle vil prege sine områder i stor grad også i kommende år, noko som vil gi glede og beundring for meg og mange, mange andre mennesker rundt om i verden.

Leeds United- Marching on together....

Då er den engelske fotballsesongen i gang og laget i mitt hjerte, Leeds United har starta bra med 2 seiere på 2 forsøk. Exeter vart slått 2-1 på Elland Road i ligapremieren foran over 27000 tilskuere, mens Darlington vart slått 1-0 borte i gårsdagens ligacupkamp.

Siste 2 sesongane har blitt enormt skuffande for meg som Leeds supporter. Begge disse sesongane har eg hatt store forventningar om opprykk til Championship, men begge gangane vart sesongen øydelagt av forferdeleg dårlege perioder frå desember til januar. Nå er håpet om opprykk tent på nytt. Simon Grayson tok over på slutten av fjorårets sesong og har gjort ein kjempejobb fram til no. Han er ung og dyktig! Laget ser på papiret bra ut, men salget av Delph til Villa har gjort at vi treng meir kreativitet på midtbanen og litt meir styrke i dei bakre rekker. Eg vil at pengane for Delph brukes til ein sentral midtbanespelar, ein kantspelar, ein sideback og ein midtstopper. Klarer Grayson å få inn kvalitetsspelere i desse posisjonane vil det gjere oss kapabel til å takle nivået i Championship mykje fortare ved eit eventuelt opprykk. Hittil i år har vi henta inn Kisnorbo frå Leicester. Midstopper som speler for det australske landslaget. Doyle er på lån fra Coventry og kan ta ein posisjon sentralt på midten, mens Crowe har blitt henta på free transfer frå Northampton og gir oss fleire alternativer på sideback plassene. Disse spelerane styrker oss, men som sagt trur eg vi treng fleire kvalitetsspelere inn, spesielt ettersom Delph forsvann.

Ungdomsavdelingen til Leeds har alltid vore bra og det viser salget av Delph at den fortsatt er. I dagens stall har vi White, Webb og Elliott som gode talent i a-stallen. Alle disse spelerane har stort potensial, men det er vel kanskje White, som fekk nokon kampar ifjor som v.back, det er knytta størst forventningar til. Eg håper Grayson tør å bruke dei unge så ofte som muleg for det vil Leeds tjene veldig på i framtida. Økonomien vår tvinger oss til å satse på ungdommen både i akademiet og ikkje minst gi dei sjansen i kampsamanheng når dei først har blitt tatt opp i a-laget.

Grunnen til at eg har tru på opprykk også denne sesongen ligg først og fremst hos Grayson og hans dyktighet. I tillegg har vi beholdt alle viktige spelere utenom Delph, og vi bør ha penger etter spelersalg til kjøp av nye spelere. Leeds bør også dra fordel av ei fantastisk støtte både i hjemme og bortekamper. Å ligge på opp mot 30000 tilskuere i league one er utruleg bra. Lat oss håpe dette blir året der vi tek eit skritt nærmare Premier League for det er der vi høyrer hjemme.

Marching on together.....

Egoister i verdens mest velståande land

I desse finanskrisetider der store land som USA, Tyskland og Storbritania sliter veldig med at arbeidsplasser forsvinner og innbyggarane ikke har penger til hus og hjem, sitter vi her i Norge med lav rente, kun 3% arbeidsledighet, et veldig godt boligmarked og masse penger å bruke på ferier, biler og boliger. Den sosialdemokratiske modellen der stat og marked går hand i hand har gitt nordmenn ein stor fordel når finanskriser slår inn, mens den fundamentale privatiseringspolitikken, som for eksempel Bush Jr førte i USA, har gitt motsatt effekt for amerikanerene. Obama er heldigvis i ferd med å ordne opp gjennom meir statlig styring og kontroll av markedet, mens FRP vil føre ein del Bush politikk visst dei får regjeringsmakt etter Stortingsvalget i Norge 14.september. Norge har år etter år blitt kåra til verdens beste land å bo i av FN, men etter min mening så høyres det ikkje slik ut når politikerene våre snakker, det ser ikkje slik ut på medie oppslagene og utifra nordmenn sine handlinger skulle vi tro at alt var feil og gale i verdens beste land. Har vi det så bra at vi har nødt til å lete etter saker og ting å klage over?? Jeg skjønner uttrykket "de stigende forventningers misnøye", men det får da vere måte på hvor egoistiske, sytende og klagende nordmenn skal vere. Valgkampen er i gang og FRP reiser Norge rundt å seier det meste er gale i Norge: Sykehus, politivesen, skattenivå, skole og så videre. Partiet seier dei har den eneste medisinen for å rette på alle disse viktige sakene i norsk politikk. I følge meningsmålingene vil ca 30% av norsk befolkning stemme FRP ved valget. Medisin? Trenger Norge ein medisin mot noe som helst? I tallene jeg viste til ovenfor så har verken FRP eller de 30% som vil stemme partiet, noen som helst grunn til å syte og klage eller snakke om medisiner. Norge er det friskaste landet i hele verden. Den eneste sykdommen vi lider av er egoisme. FRP vil kutte bistanden og senke skattene til de rike. Det er egoistisk når vi flommer over av rikdom, mens store deler av Afrika sliter med sult, nød og fattigdom. Vi har ein plikt til å hjelpe andre og det er respektløst og flaut å kutte nødhjelp. Når det gjelder skattekuttet FRP vil gjennomføre er dette også eit egoistisk forslag. Dei som tjener minst i landet trenger litt mindre skattetrykk enn det dei har idag, men dei aller, aller fleste i Norge kan og bør betale skatten sin med glede. Vi er eit fellesskap og skal stille opp for hverandre, men det som skjer er at folk klager over lite penger til sin andre, eller kanskje tredje ferie for året, at luksubilen ikkje kunne kjøpes eller at huset ikke kunne pusses opp så mye som ønskeleg. Senka skatter med FRP skal hjelpe med dette, mens velferdstilbuda som alle er avhengig av, rike som fattige, vil bli vesentleg svekka. En ferie i året, en litt billegere bil og eit oppussa soverom bør da holde i løpet av 12 måneder? Media skal også ha sin del av skylda for at nordmenn i mange sammenhenger opptrer egoistisk. Hver dag dør og voldtas hundrevis av mennesker i Kongo, men slike viktige saker blir nedprioritert i forhold til at renta settes opp eller ned 0,25%. Fremside, førsteside og mange, mange sider inne i avisene blir brukt til at nordmenn enten får 1000 kr mer eller 1000 kr mindre å bruke hver måned. Har denne tusenlappen noen betydning? Er den viktigare enn krig og nød i Kongo? I verdens mest velstående land verker det dessverre slik. Sjølv om vi har mer enn nok av alt, får vi ikkje nok allikevel. Vi er egoistiske og det er denne egoismen som blant annet gir FRP god oppslutning. Jeg hadde håpet at i verdens beste land kunne jeg av og til lese om positive og gode ting som skjer i dette flotte landet vårt. 80% av innenriks nyhetene i avisene er negativt lada, mens dei viktige og nødvendige artikklene om krig og fattigdom utanfor Norges grenser, mister mye plass fordi noen nordmenn finner det for godt å klage over at nye fotobokser langs veiene bare er noe tull! Jeg blir av og til litt flau over prioriteringene til politiske partier, enkeltmennesker og media når jeg ser rundt meg og ser på hvor godt dei aller, aller fleste i Norge har det. Landet trenger ei holdningsendring i sin tenkemåte og væremåte. Norge skal være eit land som hjelper og bidrar til alle mennesker i verden. Vi skal tenke på fellesskapet og våre naboer. Landet vårt er det flotteste og beste i verden, men da må vi skrive om det, fortelle om det, vise det gjennom handlinger, og ikkje bruke velferden vi har skapt oss til noe negativt og forvente mer hele tiden.

Premier League sesongen 2009/10

Heldigvis nærmar det seg start på Premier League og den engelske fotballsesongen. Eg er sjølv Leeds supportar og gledar meg til oppstart i League one og Leeds sin kamp mot opprykk. Det er noko spesielt med å sitte ein laurdag kl 16.00 med ein tippekupong framfor seg å sjå på tippekampen, mens plingane oppe på skjermen kjem fortløpande. Årets sesong i PL trur eg vil verte rekordjevn. Dei fire store har vore relativt rolege på transfermarkedet, mens Man City med arabiske sjeikar i bakhånd, handlar spelarar som galne. Her er mine tips for den komande sesongen:

1. Chelsea: Laget er ikkje vesentleg styrka på verken spelarsida eller trenarsida. Kjøpet av Zhirkov er litt merkeleg når laget allereie har Cole på v.back og ein Malouda som viste storform på slutten av fjorårets sesong på v.kant. Dette er posisjonane som russeren også vil spele. Ancelotti er ein kjempedyktig manager, men at han er betre enn Hiddink har eg mine tvil om. Når eg allikavel tippar Chelsea som vinnar er det fordi dei allereie har eit kjempegodt lag og eg trur med Drogba og J.Cole skadefrie gjennom ein heil sesong, så vil london laget sin rutine og kvalitet, med ny offensiv kreativitet av Drogba og Cole, føre gullet tilbake til dei blå. Motivasjonen bør også vere på topp. Eit anna argument er at ingen av hovedrivalane er vesentleg styrka heller. Det er tøft for alle lag, også Man Utd, å vinne serien år etter år.

2. Man Utd: Laget har mista si store stjerne Ronaldo og det vil sevfølgeleg svekke laget, spesielt offensivt. At Tevez også forsvann er ikkje heldig. Kjøpet av Owen meinar eg er eit genitrekk. Ein slik typisk målscorar spiss har ikkje Man Utd hatt sidan Nistelrooy. Berbatov og Rooney er strålande spelarar som vil halde Owen ein del på benken, men Owen vil få mykje speletid og score mange mål. Eg set litt spørsmålsteikn med midtbana til Man Utd mot dei beste laga. I CL finalen vart Carrick og co utspelt og eg meinar at det er her laget kan tape gullet. Bakover og heilt framme er laget strålande.

3. Man City: Laget har handla som galne før sesongen og penger flyg hit og dit, men kjøpa har med eit unntak vore kjempebra. Tevez, Barry og Santa Cruz er gode kjøp som hevar laget betrakteleg, men å bruke 250 mill på Adebayor med så mange gode offensive spelarar frå før av, er rart etter mitt skjønn. Får laget inn ein forsvarsspelar (Toure) i tillegg til dei allereie gode kjøpa, og med Robinho, Richards, Bridge og Ireland i laget frå før av, så trur eg City tek eit kjempesteg mot toppen denne sesongen.

4. Liverpool: Eg trur laget hadde ein maks sesong i serien ifjor. Laget er meget bra, med nokon store unntak på sidene i forsvar og framover. Benitez har gjort eit bra kjøp i Johnson, som er ein offensiv back som Mersyside laget lenge har ventet på. Uansett følar eg det er noko kvalitet som manglar og Liverpool er det laget som er mest avhengig av enkeltspelarar (Gerrard, Torres). Skal laget vinne PL må desse ha perfekte sesonger utan skader og det trur eg kan verte vanskeleg å få til. Eg synast det er rart at Owen, ein lokal, god, billeg spelar, ikkje vart henta. Han kunne ha avlasta Torres og Gerrard når det gjeld mål. I tillegg har rykter om Mascherano og Alonso sine avganger herja i sommar. Sjølv om dei sikkert forblir på Mersyside er slike langvarige rykter aldri heldige, spesielt når spelerane det gjelder aller helst vil spele for Barcelona og Real Madrid. Etter mitt skjønn er det mykje som talar for at Liverpool kan få slite meir den komande sesongen.

5. Arsenal: Laget har det største potensialet med ein haug med strålande unggutar, men rutina og pondusen til å vere stabile nok manglar. Ein defensiv midtbanespelar burde vore kjøpt inn, samtidig som laget treng betre dekning på stopparplass. På desse to posisjonane må det vere meget gode spelarar som kan ta ansvar og vere ledertyper. På denne måten kan unggutane blomstre endå meir. Tapet av Adebayor har ingenting å seie, sidan laget har så mange gode offensive spelarar i stallen frå før av. Å miste Nasri i 3 mnd pga skade er mykje verre. Arsenal vil spele den beste fotballen i enkeltkamper og underhalde stort, men dessverre er ikkje laget godt nok til å vinne PL som har 38 tøffe kampar. Når det gjeld Arsenal håper eg at eg tek feil, for laget spelar god fotball og satsar stort på unggutar, noko eg meinar fleire lag burde gjere.

Vi gler oss:)

Mullah FRP

Nyheitene siste tida har vore dominert av Mullah Krekar. NBC, ein amerikansk tv kanal, har laga eit program der dei jaktar terroristar rundt om i verden. Første episode som vart vist på TV2 førre veke, handla om Mullah Krekar og kvifor han fortsatt får lov til å vere i Noreg. I denne episoden ser du tv-teamet skaffe eit dokument skreve under av kurdiske styresmakter ved antiterrorsjefen, som garanterer at Krekar ikkje risikerer dødsstraff eller tortur om han vert sendt tilbake til Nord-Irak. Dette dokumentet ga sjølvklart FRP vatn på mølla og i programmet er det kun Siv Jensen og Carl I.Hagen av norske politikarar som får seie si meining på vegne av det norske folk. Programmet vart forresten slakta av amerikanske kritikere.

Uansett, programmet satte i gong ein viktig debatt som har pågått over lang tid. Mullah Krekar skal ut av landet, det er det eit juridisk vedtak på, og alle partier er einige om dette. Problemet er at Norge i følgje internasjonale konvensjonar og reglar, ikkje har lov å sende Mullah Krekar til eit land kor han risikerer dødsstraff eller tortur. Her ligg uenigheiten mellom AP og FRP. Framskrittpartiet seiar regjeringa ved Støhre har gjort altfor lite i forhold til å jobbe fram ein utleveringsavtale med irakiske styresmakter, mens Støhre seiar at situasjonen i Irak pr dags dato ikkje er tilfredsstillande nok til å sende den tidlegare leiaren av Ansar Al Islam dit, og samtidig vere sikker på at internasjonale konvensjonar vert overhaldt. FRP meinar det nemnte dokumentet skreve under av kurdiske styresmakter, som har stort sjølvstyre i nord-irak, er godt nok til å sende mullahen ut av Noreg. Mens regjeringa meinar at kun sentral irakiske styresmakter (den irakiske regjering), kan vere den aktuelle og godkjente partneren i ein eventuell utleveringsavtale. Carl I Hagen går i programmet så langt som å seie at visst Siv Jensen verte den nye norske statsministeren, er Krekar ute av Noreg innan 100 dagar.

Eg er godt kjent med løftebrudd av alle norske partier, men eg har aldri opplevd at eit parti har greid å levere eit slik løftebrudd lenge før dei eventuelt er i regjering. I følgje advokaten til Mullah Krekar, Brynjar Meling, så vil det ta opptil 3 år etter ein eventuell avtale med Irak er skreve under, til mullahen kan vere ute av landet. Det vil seie at Hagen bommer med 1000 dagar og leverer eit gigantisk løftebrudd i ein viktig sak lenge før valget. FRP visar i denne saken, som så mange andre saker, ei enkel tilnærming til problemet. Partiet seiar det alle nordmenn vil høyre utan å tenkje på for eksempel internasjonale reglar og Noreg sitt omdømme ute i verden. Etter mi meining gjer utanriksmininstaren vår det heilt rette når han seiar at forholda i Irak endå ikkje er gode nok til å sende Krekar ut og at eit dokument som NBC framskaffa, må vere skreve under av viktigare styresmakter enn kurdiske, som kun opererer i Nord-Irak. Regjeringa kunne sikkert jobba endå hardere for å starte prosessen med ein utleveringsavtale og det fortjener den kritikk på, men FRP sin svart-kvitt politikk utan tanke på problemløysing og konsekvensar, er mykje verre. Eg håpar folk greiar å sjå litt bak dei populistiske utsagna til FRP, både i denne saken og i fleire andre viktige politiske spørsmål, og vil forstå at deira politikk ikkje vil gjere Noreg til eit betre land å bu i, men verre. Politikken deira baserer seg på populære uttalelser, som Hagen sin i denne saken, men det finnes også andre eksempel. Blant anna skal alle i Noreg betale mindre skatt, mens velferdstilbuda skal verte endå betre enn dei er no. Å effektivisere offentleg sektor kan sikkert framskaffe litt ressursar, men ikkje på langt nær så mykje som skattelettelsane til FRP utgjer. FRP har levert eit kjempeløftebrudd på direkte tv i Krekar saken og eg garanterer det vil verte mange fleire om partiet får mykje makt. Kva som er verst av ein Mullah Krekar i husarrest i Oslo eller eit Mullah FRP i regjeringskontora i Oslo, er eg ikkje sikker på....

Kristne

Eg las idag ein fin artikkel i Sunnmørsposten skreve av Ole Martin Tonheim. Der skriv han om kristendommen og kva den representerer. Hovedtema er verdisynet til kristne i forhold til støtta til Israel, abort og homofili. Eg har stor respekt for kristne og deira tru, men eg er grunnleggjande uenig med forfattaren og dei som delar hans synspunkt i emna nemnt ovanfor.
Forfattaren skriv at dei kristne støttar jødane mot arabarane fordi i Bibelen står det at jødane er Guds utvalgte folk og Jerusalmen er Jesus sin eigen by. Å blande politikk og religion blir for meg totalt feil. Dette er to forskjellege saker som ikkje bør blandast. Dei kristne tek feil når dei tolkar Bibelen bokstavrett og vil bruke den som ei rettesnor for samfunnet si utvikling. Bibelen vart skrive for veldig lenge sidan og det er forskjellege måtar å tolke den på. Nokon, slik som forfatteren, tolkar den bokstavrett og seier at fordi det står i Bibelen så er det slik det er. Dette er etter mi meining feil. Bibelen har ei rekkje flotte verdiar som for eksempel nestekjærleik, og desse er viktige den dag i dag, men vi kan ikkje leve og rette oss etter ei bok som vart skrive for uendeleg mange år sidan.
I forhold til homofili så kan dei kristne prøve så mykje dei vil å spele ut kortet; "homofile må dei berre vere, så lenge dei ikkje visar det". På denne måten prøvar dei å ta vare på nesten sin som dei er så opptatt av, men det endar berre med at dei homofile blir enda meir diskriminerte av ei lita minoritetsgruppe av ekstreme kristne (mange liberale kristne har for lengst akkseptert at homofile har ein like naturleg plass i samfunnet som alle andre) . Eg meinar at kjærleik, og spesielt det å få vise sin kjærleik til eit anna menneske, er den viktigaste verdien i vårt samfunn. Då spelar det liten rolle for meg om du er glad i nokon av same kjønn. Ingenting er betre enn at alle, uansett legning, kan få denne mulegheten. Nokon kristne, dei ekstreme som det fins mange av (Indremisjonen v/Furnes, biskop Kvarme, bedehusmiljøer) meinar at homofile bør gå til lege/psykolog for å omvende seg, eller bli "frisk" som dei kallar det. Spørsmålet er kven som eigentleg burde vore på psykolog når dei klarer å seie noko slikt. Svaret gir seg sjølv.
Abort er eit vanskeleg tema, men etter mi meining må dagens reglar med sjølvbestemt abort gjelde fortsatt. Kvinnen må få bestemme sjølv over eigen kropp. At andre reglar gjaldt då Bibelen vart skreve, betyr ikkje at vi må leve slik som då, slik som nokon av dei mest fundamentale kristne vil. Ein av desse fundamentale kristne personane har lagt ut skremmevideoar på YOUTUBE. På desse kan du sjå groteske bilder av aborter som skal få kvinner til å sjå at dei gjer noko gale, og meir eller mindre føle seg som ein som tek eit liv. Dette er eit eksempel på manglande respekt for kvinner i ein vanskeleg situasjon. Slike tiltak vil berre forverre ein allereie meget tøff beslutning, og det viser med all tydelegheit kva ei bokstavtru bibeltolkning fører til. Visst vi skal bruke forfatteren sine eigne ord, "for det står slik i bibelen", så vil det seie at han vil tilbake til ei tid der kvinnene ikkje har noko å seie, sjølv over eigen kropp. Eg har høyrt folk frå lokal Indremisjon, ein organisasjon eg meinar er fundamentalistisk i ein del synspunkt, seie at dei vil at kvinnene skal vere heime å lage mat, passe barna og vaske huset. Utdanning, jobb og det å tjene penger (forsørge) er mannen sin jobb. Makan til umoderne og ekstrem haldning skal du leite lenge etter! Eg er ikkje truande, men respekterer sevfølgeleg alle sine synspunkt, også dei ekstreme kristne, men eg er grunnleggjande uenig med dei i desse viktige sakene som har blitt diskutert her i dette innlegget. Problemet etter mitt skjønn, oppstår når desse kristne skal tolke Bibelen bokstavrett og styre samfunnet i 2009 etter det som står der. Dagens samfunn er heilt annaleis enn det var då Bibelen vart skriven og då må den brukast deretter. Å tru er ein ting, men når dei kristne bikker over til å vite, då er dei på feil spor. Det står i Bibelen at dei som ikkje trur på Jesus Kristus og tek imot han havner i evig fortapelse. Då er det vel ikkje håp for ein som meg då?

Israel vs Palestina

Eg les idag, til stor glede, at Israel endeleg vil starte ei viss evakuering av ulovlege busettingar på Vestbredden. Obama og den amerikanske administrasjonen har lagt så mykje press på den høgre orienterte regjeringa til Nethanyahu at dei ikkje har anna valg enn å bøye av. Denne gongen er det kun snakk om 23 ulovlege busettingar, men forhåpentlegvis vil presset frå amerikanarane vedvare og føre til meir omfattande evakuering av jøder i områder som ifølgje FN høyrar Palestinerane til. Det vil aldri verte fred i Midtausten så lenge Israel ikkje er villige til å stanse bygginga av nye busettingar på okkupert land og evakuere dei allereie ulovlege oppsatte på Vestbredden og i Aust-Jerusalem. Israel må, som den millitære overmakten i dette området, og som det demokratiske samfunn det er, vere den part som tek initativ til fred og forsoning med den arabiske befolkning, som aldri vil forsvinne uansett kva Israel måtte gjere. Derfor eksisterer berre eit godt alternativ og det er å leggje rammebetingelsane for fred til rette. Start med å evakuere ALLE ulovlege busettingar (tvangsevakuere slik som i Gaza visst det må til), gje tilbake alt okkupert land og la alle flyktningar få vende tilbake til sin heimstad. På ein annan side må Palestinerane slutte å skyte raketter mot Israelske mål og Hamas må endre sitt standpunkt og seie klart og tydeleg at dei vil leve side om side med jødane i framtida der Gaza, Vestbredden og Aust Jerusalem vil utgjere Palestina. Dessverre er det slik per dags dato at dei ekstremistiske kreftene på begge sider har for mykje makt. Dei ultraortodokse jødane og busetterane på den eine sida mot Hamas og andre Jihad vennlege grupperingar på den andre. Dei moderate kreftene må tre fram og ta meir ansvar. Desse kreftene er i fleirtal og må ikkje verte stogga av meiningane og synspunkta til ekstreme folk som er meir interessert i å tolke sin religion bokstavrett, enn fred. Eg håper no at Obama og USA fortsetter sitt store press på Israel, og i tillegg legg til rette for at Abbas på den Palestinske sida er sterk nok til å vere den samlande lederen han må vere. Då kan dette vere starten på ei god utvikling!