Egoister i verdens mest velståande land

I desse finanskrisetider der store land som USA, Tyskland og Storbritania sliter veldig med at arbeidsplasser forsvinner og innbyggarane ikke har penger til hus og hjem, sitter vi her i Norge med lav rente, kun 3% arbeidsledighet, et veldig godt boligmarked og masse penger å bruke på ferier, biler og boliger. Den sosialdemokratiske modellen der stat og marked går hand i hand har gitt nordmenn ein stor fordel når finanskriser slår inn, mens den fundamentale privatiseringspolitikken, som for eksempel Bush Jr førte i USA, har gitt motsatt effekt for amerikanerene. Obama er heldigvis i ferd med å ordne opp gjennom meir statlig styring og kontroll av markedet, mens FRP vil føre ein del Bush politikk visst dei får regjeringsmakt etter Stortingsvalget i Norge 14.september. Norge har år etter år blitt kåra til verdens beste land å bo i av FN, men etter min mening så høyres det ikkje slik ut når politikerene våre snakker, det ser ikkje slik ut på medie oppslagene og utifra nordmenn sine handlinger skulle vi tro at alt var feil og gale i verdens beste land. Har vi det så bra at vi har nødt til å lete etter saker og ting å klage over?? Jeg skjønner uttrykket "de stigende forventningers misnøye", men det får da vere måte på hvor egoistiske, sytende og klagende nordmenn skal vere. Valgkampen er i gang og FRP reiser Norge rundt å seier det meste er gale i Norge: Sykehus, politivesen, skattenivå, skole og så videre. Partiet seier dei har den eneste medisinen for å rette på alle disse viktige sakene i norsk politikk. I følge meningsmålingene vil ca 30% av norsk befolkning stemme FRP ved valget. Medisin? Trenger Norge ein medisin mot noe som helst? I tallene jeg viste til ovenfor så har verken FRP eller de 30% som vil stemme partiet, noen som helst grunn til å syte og klage eller snakke om medisiner. Norge er det friskaste landet i hele verden. Den eneste sykdommen vi lider av er egoisme. FRP vil kutte bistanden og senke skattene til de rike. Det er egoistisk når vi flommer over av rikdom, mens store deler av Afrika sliter med sult, nød og fattigdom. Vi har ein plikt til å hjelpe andre og det er respektløst og flaut å kutte nødhjelp. Når det gjelder skattekuttet FRP vil gjennomføre er dette også eit egoistisk forslag. Dei som tjener minst i landet trenger litt mindre skattetrykk enn det dei har idag, men dei aller, aller fleste i Norge kan og bør betale skatten sin med glede. Vi er eit fellesskap og skal stille opp for hverandre, men det som skjer er at folk klager over lite penger til sin andre, eller kanskje tredje ferie for året, at luksubilen ikkje kunne kjøpes eller at huset ikke kunne pusses opp så mye som ønskeleg. Senka skatter med FRP skal hjelpe med dette, mens velferdstilbuda som alle er avhengig av, rike som fattige, vil bli vesentleg svekka. En ferie i året, en litt billegere bil og eit oppussa soverom bør da holde i løpet av 12 måneder? Media skal også ha sin del av skylda for at nordmenn i mange sammenhenger opptrer egoistisk. Hver dag dør og voldtas hundrevis av mennesker i Kongo, men slike viktige saker blir nedprioritert i forhold til at renta settes opp eller ned 0,25%. Fremside, førsteside og mange, mange sider inne i avisene blir brukt til at nordmenn enten får 1000 kr mer eller 1000 kr mindre å bruke hver måned. Har denne tusenlappen noen betydning? Er den viktigare enn krig og nød i Kongo? I verdens mest velstående land verker det dessverre slik. Sjølv om vi har mer enn nok av alt, får vi ikkje nok allikevel. Vi er egoistiske og det er denne egoismen som blant annet gir FRP god oppslutning. Jeg hadde håpet at i verdens beste land kunne jeg av og til lese om positive og gode ting som skjer i dette flotte landet vårt. 80% av innenriks nyhetene i avisene er negativt lada, mens dei viktige og nødvendige artikklene om krig og fattigdom utanfor Norges grenser, mister mye plass fordi noen nordmenn finner det for godt å klage over at nye fotobokser langs veiene bare er noe tull! Jeg blir av og til litt flau over prioriteringene til politiske partier, enkeltmennesker og media når jeg ser rundt meg og ser på hvor godt dei aller, aller fleste i Norge har det. Landet trenger ei holdningsendring i sin tenkemåte og væremåte. Norge skal være eit land som hjelper og bidrar til alle mennesker i verden. Vi skal tenke på fellesskapet og våre naboer. Landet vårt er det flotteste og beste i verden, men da må vi skrive om det, fortelle om det, vise det gjennom handlinger, og ikkje bruke velferden vi har skapt oss til noe negativt og forvente mer hele tiden.