3 svensker og eit FRP som taper ansikt...

Tippeligaen 2009 er dominert av gode svenske trenere. Hamren, Jonevret og Jønsson kan alle vise til utruleg sterke resultat og prestasjoner denne sesongen. Felles for dei alle er at dei utviser ein ro og tryggleik, både i med og motgang, som smitter på spelerane. I tillegg har dei alle ein bestemt måte å spele fotball på. Både formasjon og spelestil er den samme kamp etter kamp uansett motstander, heime/bortebane eller spelarar tilgjengeleg. Molde og Jonevret er kanskje det beste eksempelet i sin 4-3-3 formasjon der dei kombinerer hurtighet (i bein, hode, pasninger) og kreativitet vi sjelden ser i Norge. På Telenor Arena fortsetter Stabæk sitt direkte og kjappe pasningsspel langs bakken, mens Rosenborg bruker ballen meget bra og venter på at rommene opnar seg mot etablert og tek kontringane med ein gong mulegheten byr seg. Ein stor del av suksessen desse laga no opplever må tilskrivast desse 3 svenskane. Spesielt er eg imponert over Stabæk som trass i mange speleravganger og lite tilgang av nye spelere, også i år er ein klar medaljekandidat. Norske trenere har mye å lære av sine 3 nevnte kollegaer. Då tenker eg både på fotballfagleg dyktighet, men mest på erfaringen, roen og dei mennesklege egenskapane dei viser før/under og etter kamp.



Over til noko heilt anna, men mykje viktigare:

FRP sin kriminalitetspolitikk blir slakta av forskere i dagens Aftenposten. Dette fagutvalget har funnet ut at med FRP politikk på dette området vil det blir lengre soningskøer, meir vold, fleire trafikkuhell og auke i alkoholforbruket. Dette skulle vere ei av stor sakene til det høgre populistiske partiet, men sjøl her viser det seg at dei viser store kunnskapsmangler. Er det dette partiet som skal styre Norge??? Ikkje eingong ein hoppbakke greier dei å bygge!

Skulestart, Coldplay og bryllaup!

Kvardagen ruller seg innover oss, mens sumaren ruller vekk. Det betyr ikkje at det ikkje skjer mykje kjekt. I veka som har vore har eg starta på lærarskule i Volda, tatt turen innom Bergen for å høyre Coldplay spele og vore gjest i eit flott bryllaup.

Det var på tide at eg starta på ei utdanning. Eg blir ikkje yngre og tida flyg fort. No har eg endeleg byrja på noko eg føler passer for meg, både som person og fagleg. Allmennlærarutdanninga tek 4 år og eg er fast bestemt på å fullføre den med stil. I første veka var det stort sett å bli kjent med skulen, lærarar og klassekamerater. Alt ser bra ut og eg hadde nokon fine dager i Volda første veka. I komande veke tek hybellivet også skikkeleg til. Det blir spanande å sjå korleis eg klarar meg på eiga hånd utan kjæresten og mor i nærleiken:)

23000 mennesker som hoppa, sang og vifta med armane i nesten 2 timer. Konserten i Bergen med verdens beste band vart ei stor oppleving som eg vil huske resten av livet. Eg har aldri før sett ei så stor scene. Den innehaldt blant anna 3 storskjermer som ga fantastiske bilder ut til publikum. I tillegg var lyden meget bra. Veret var heldigvis også på vår side. Overskya, litt vind, men fin temperatur og opphald. Reisefølget bestod av min bror og ein del andre kompiser. Alle var i fin form, med eit spesielt unntak:) Denne mannen var vel det oss kan kalle over grensa.... Ingen namn nemnt, men det ordna seg til slutt.

I vakre omgivelser i Stordalen gifta eit vennepar av min kjærest seg igår. I strålande solskinn fekk vi sjå dei gi kvarandre sitt ja, mens det utover kvelden vart mat, taler, drikke og ikkje minst mykje DANSING. Eg må vere tidenes dårlegaste danser, men uansett var eg titt og ofte på dansegolvet med jenta mi. Trur det er på tide med eit dansekurs, for den eldre garde på festen viste imponerande polka og swing takter. Vi som er på veg til å bli gamle og voksne satt stille på stolen og beundra... :)

P.S: Leeds vann sitt femte strake mot Tranmere igår... Håpet om opprykk veks dag for dag, kamp for kamp...

Ha mot til å håpe!!!!

Ei hærla helg:) !!!!

Helga som nettopp har vore, vart ei flotte ei på alle mulege måta. Mykje god mat, blant anna nydleg klippfisk på søndagen. Ein super argentinsk raudvin har sørgja for at væskeinntaket også har gitt store gleder heile helga. Koselege vennebesøk både fredag, laurdag og søndag, mens fotballresultata har gått rett veg. Leeds vann sin tredje strake, mens Liverpool tapte og spelte elendig. FLOTT! Pokeren blant venar på fredagen var kjekk både sosialt og økonomisk, mens wii spelinga og tacoen på laurdagskvelden sørgja for at både smil og vinnervilje kom fram. Tek eg med at Vigra vann ein viktig siger på torsdag (torsdag er ein forberedande start på helga) så skjønar alle at eg ikkje kan klage. Uansett, det kjekkaste med helga, har vore at eg og min strålande kjærest har storkosa oss saman, både aleine og saman med venar og slekt. Takk!!!

Forbilder!

Nesten alle mennesker har noen de ser opp til, noen de synes gjer fantastiske ting, rett og slett noen som gir dem store gleder og positive opplevelser. Jeg har hatt mange idol og forbilder i mitt liv, men akkurat nå er det 3 mennesker jeg synes er fantastisk gode på hver sitt område.

1. Barack Obama: USA`s første svarte president i historien og mannen med de fantastiske talene. Først gjorde han det umulige mulig ved å slå Hillary Clinton sitt utrolig sterke valgkampmaskineri og bli demokratene sin presidentkandidat. Deretter knuste han republikanerene ved Mccain og Palin i selve presidentvalget, og nå er han i ferd med å forandre det amerikanske samfunnet etter alt rotet Bush Jr og hans administrasjon greide å forårsake. Blant anna er ein ny helsereform på trappene, noko som gir alle amerikanerene muleghet til å forsikre helsen sin. I tillegg er han mer opptatt av diplomati enn å hele tiden rasle med sablene og true med krig. Det betyr en helt ny linje i utenrikspolitikken. Obama har også skrevet ei fantastisk bok som heter "Mot til å håpe" som handler om hans politikk som baserer seg på samarbeid med alle, hans familieliv og hans lange, harde vei til den politiske toppen.

2. Rafael Nadal: Tennisspeleren frå Mallorca, Spania som har oppnådd nesten alt som tennisspeler allerede i en alder av 23 år. Har vunnet 6 grand slam, OL gull i singel, davis cup tittel flere ganger og en haug med andre titler på ATP touren. I tillegg har han en fantastisk head to head rekord mot tidenes tennis speler, Roger Federer. Både i grand slam og i andre store turneringer har Nadal hatt eit stort overtak på Federer. Det eneste Nadal mangler i sin samling er US Open tittelen. Grunnen til at Nadal er så fantastisk god er 2 ting: Den viktigste grunnen er hans mentale styrke. Nadal er kanskje den idrettsutøveren med sterkest psyke og mentale evner i idrettsverdenen idag. Hans evne til å ta frem sine beste slag og beste kamper når han må, gjør at han stort sett alltid vinner turnerninger og kamper. Spanjolen er så god å konsentrere seg på grunn av faste rutiner foran hver trening og kamp at han på dette området har et stort fortrinn .Blant annet skal drikkeflaskene i kamp stå på samme plass hele kampen gjennom. Den andre grunnen er at Rafael er ekstremt godt fysisk trent. Kondisjonen, styrken, farten, bevegelsen og koordinasjonen er den beste i tennis verdenen. I tillegg så er Nadal sevfølgeleg en av de beste når det gjelder tennisferdigheter også. Forehanden er kanskje den beste på touren, backhanden er feilfri og et vinnerslag, serven er meget bra og nettspillet begynner å bli et våpen det også. Nadal er ein fighter som aldri gir opp og hans mentale styrke gjør ham til ein av dei beste og mest underholdande idrettsutøverene vi har idag.

3. Jose Mourinho: Verdens desidert beste trener siden 2003. Selvsikker, arrogant, karismatisk, men ikke minst meget faglig dyktig og hardtarbeidende. Startet som hjelpetrener/tolk for Bobby Robson i Barcelona der han lærte masse. Suksessen startet med Leira, eit ukjent portugisisk lag som Jose tok til Uefa cupen i sitt første år. Deretter gjekk turen til Porto hvor han i løpet av få år vann alt som teller: Serien 2 ganger, CL og den portugisiske cupen. Ein slik suksess måtte føre til større jobber. Chelsea trakk det lengste strået og der fortsatte "the special one" si fantastiske karriere med å gi Chelsea to seriegull på rad (første gang på 50 år), ligacup tittel FA cup tittel og Community Shield trofeet. Etter at Mourinho ikke fikk fortsette som manager for Chelsea har både Grant, Scolari og Hiddink prøvd å vinne viktige titler med Chelsea, men det eneste london klubben har greid siden Jose sin avgang er en FA cup seier med Hiddink ved roret. Mourinho er no i Italia og styrer Inter Milan med god hånd. På sitt første forsøk førte han klubben til eit sikkert Serie A gull og fortsetter dermed sin enorme suksess som manager. I tillegg til sin faglige dyktighet er Mourinho annerledes og karismatisk sammenlignet med de fleste andre toppmanagere i dagens fotball. Suksessen blanda med personligheten gjør ham unik.

Felles for alle mine forbilder er 3 ting: 1.Målrettet og hardt arbeid over tid 2.Stor mental styrke 3. Stor tro på seg selv. Mitt tips er at dei alle vil prege sine områder i stor grad også i kommende år, noko som vil gi glede og beundring for meg og mange, mange andre mennesker rundt om i verden.

Leeds United- Marching on together....

Då er den engelske fotballsesongen i gang og laget i mitt hjerte, Leeds United har starta bra med 2 seiere på 2 forsøk. Exeter vart slått 2-1 på Elland Road i ligapremieren foran over 27000 tilskuere, mens Darlington vart slått 1-0 borte i gårsdagens ligacupkamp.

Siste 2 sesongane har blitt enormt skuffande for meg som Leeds supporter. Begge disse sesongane har eg hatt store forventningar om opprykk til Championship, men begge gangane vart sesongen øydelagt av forferdeleg dårlege perioder frå desember til januar. Nå er håpet om opprykk tent på nytt. Simon Grayson tok over på slutten av fjorårets sesong og har gjort ein kjempejobb fram til no. Han er ung og dyktig! Laget ser på papiret bra ut, men salget av Delph til Villa har gjort at vi treng meir kreativitet på midtbanen og litt meir styrke i dei bakre rekker. Eg vil at pengane for Delph brukes til ein sentral midtbanespelar, ein kantspelar, ein sideback og ein midtstopper. Klarer Grayson å få inn kvalitetsspelere i desse posisjonane vil det gjere oss kapabel til å takle nivået i Championship mykje fortare ved eit eventuelt opprykk. Hittil i år har vi henta inn Kisnorbo frå Leicester. Midstopper som speler for det australske landslaget. Doyle er på lån fra Coventry og kan ta ein posisjon sentralt på midten, mens Crowe har blitt henta på free transfer frå Northampton og gir oss fleire alternativer på sideback plassene. Disse spelerane styrker oss, men som sagt trur eg vi treng fleire kvalitetsspelere inn, spesielt ettersom Delph forsvann.

Ungdomsavdelingen til Leeds har alltid vore bra og det viser salget av Delph at den fortsatt er. I dagens stall har vi White, Webb og Elliott som gode talent i a-stallen. Alle disse spelerane har stort potensial, men det er vel kanskje White, som fekk nokon kampar ifjor som v.back, det er knytta størst forventningar til. Eg håper Grayson tør å bruke dei unge så ofte som muleg for det vil Leeds tjene veldig på i framtida. Økonomien vår tvinger oss til å satse på ungdommen både i akademiet og ikkje minst gi dei sjansen i kampsamanheng når dei først har blitt tatt opp i a-laget.

Grunnen til at eg har tru på opprykk også denne sesongen ligg først og fremst hos Grayson og hans dyktighet. I tillegg har vi beholdt alle viktige spelere utenom Delph, og vi bør ha penger etter spelersalg til kjøp av nye spelere. Leeds bør også dra fordel av ei fantastisk støtte både i hjemme og bortekamper. Å ligge på opp mot 30000 tilskuere i league one er utruleg bra. Lat oss håpe dette blir året der vi tek eit skritt nærmare Premier League for det er der vi høyrer hjemme.

Marching on together.....

Egoister i verdens mest velståande land

I desse finanskrisetider der store land som USA, Tyskland og Storbritania sliter veldig med at arbeidsplasser forsvinner og innbyggarane ikke har penger til hus og hjem, sitter vi her i Norge med lav rente, kun 3% arbeidsledighet, et veldig godt boligmarked og masse penger å bruke på ferier, biler og boliger. Den sosialdemokratiske modellen der stat og marked går hand i hand har gitt nordmenn ein stor fordel når finanskriser slår inn, mens den fundamentale privatiseringspolitikken, som for eksempel Bush Jr førte i USA, har gitt motsatt effekt for amerikanerene. Obama er heldigvis i ferd med å ordne opp gjennom meir statlig styring og kontroll av markedet, mens FRP vil føre ein del Bush politikk visst dei får regjeringsmakt etter Stortingsvalget i Norge 14.september. Norge har år etter år blitt kåra til verdens beste land å bo i av FN, men etter min mening så høyres det ikkje slik ut når politikerene våre snakker, det ser ikkje slik ut på medie oppslagene og utifra nordmenn sine handlinger skulle vi tro at alt var feil og gale i verdens beste land. Har vi det så bra at vi har nødt til å lete etter saker og ting å klage over?? Jeg skjønner uttrykket "de stigende forventningers misnøye", men det får da vere måte på hvor egoistiske, sytende og klagende nordmenn skal vere. Valgkampen er i gang og FRP reiser Norge rundt å seier det meste er gale i Norge: Sykehus, politivesen, skattenivå, skole og så videre. Partiet seier dei har den eneste medisinen for å rette på alle disse viktige sakene i norsk politikk. I følge meningsmålingene vil ca 30% av norsk befolkning stemme FRP ved valget. Medisin? Trenger Norge ein medisin mot noe som helst? I tallene jeg viste til ovenfor så har verken FRP eller de 30% som vil stemme partiet, noen som helst grunn til å syte og klage eller snakke om medisiner. Norge er det friskaste landet i hele verden. Den eneste sykdommen vi lider av er egoisme. FRP vil kutte bistanden og senke skattene til de rike. Det er egoistisk når vi flommer over av rikdom, mens store deler av Afrika sliter med sult, nød og fattigdom. Vi har ein plikt til å hjelpe andre og det er respektløst og flaut å kutte nødhjelp. Når det gjelder skattekuttet FRP vil gjennomføre er dette også eit egoistisk forslag. Dei som tjener minst i landet trenger litt mindre skattetrykk enn det dei har idag, men dei aller, aller fleste i Norge kan og bør betale skatten sin med glede. Vi er eit fellesskap og skal stille opp for hverandre, men det som skjer er at folk klager over lite penger til sin andre, eller kanskje tredje ferie for året, at luksubilen ikkje kunne kjøpes eller at huset ikke kunne pusses opp så mye som ønskeleg. Senka skatter med FRP skal hjelpe med dette, mens velferdstilbuda som alle er avhengig av, rike som fattige, vil bli vesentleg svekka. En ferie i året, en litt billegere bil og eit oppussa soverom bør da holde i løpet av 12 måneder? Media skal også ha sin del av skylda for at nordmenn i mange sammenhenger opptrer egoistisk. Hver dag dør og voldtas hundrevis av mennesker i Kongo, men slike viktige saker blir nedprioritert i forhold til at renta settes opp eller ned 0,25%. Fremside, førsteside og mange, mange sider inne i avisene blir brukt til at nordmenn enten får 1000 kr mer eller 1000 kr mindre å bruke hver måned. Har denne tusenlappen noen betydning? Er den viktigare enn krig og nød i Kongo? I verdens mest velstående land verker det dessverre slik. Sjølv om vi har mer enn nok av alt, får vi ikkje nok allikevel. Vi er egoistiske og det er denne egoismen som blant annet gir FRP god oppslutning. Jeg hadde håpet at i verdens beste land kunne jeg av og til lese om positive og gode ting som skjer i dette flotte landet vårt. 80% av innenriks nyhetene i avisene er negativt lada, mens dei viktige og nødvendige artikklene om krig og fattigdom utanfor Norges grenser, mister mye plass fordi noen nordmenn finner det for godt å klage over at nye fotobokser langs veiene bare er noe tull! Jeg blir av og til litt flau over prioriteringene til politiske partier, enkeltmennesker og media når jeg ser rundt meg og ser på hvor godt dei aller, aller fleste i Norge har det. Landet trenger ei holdningsendring i sin tenkemåte og væremåte. Norge skal være eit land som hjelper og bidrar til alle mennesker i verden. Vi skal tenke på fellesskapet og våre naboer. Landet vårt er det flotteste og beste i verden, men da må vi skrive om det, fortelle om det, vise det gjennom handlinger, og ikkje bruke velferden vi har skapt oss til noe negativt og forvente mer hele tiden.

Premier League sesongen 2009/10

Heldigvis nærmar det seg start på Premier League og den engelske fotballsesongen. Eg er sjølv Leeds supportar og gledar meg til oppstart i League one og Leeds sin kamp mot opprykk. Det er noko spesielt med å sitte ein laurdag kl 16.00 med ein tippekupong framfor seg å sjå på tippekampen, mens plingane oppe på skjermen kjem fortløpande. Årets sesong i PL trur eg vil verte rekordjevn. Dei fire store har vore relativt rolege på transfermarkedet, mens Man City med arabiske sjeikar i bakhånd, handlar spelarar som galne. Her er mine tips for den komande sesongen:

1. Chelsea: Laget er ikkje vesentleg styrka på verken spelarsida eller trenarsida. Kjøpet av Zhirkov er litt merkeleg når laget allereie har Cole på v.back og ein Malouda som viste storform på slutten av fjorårets sesong på v.kant. Dette er posisjonane som russeren også vil spele. Ancelotti er ein kjempedyktig manager, men at han er betre enn Hiddink har eg mine tvil om. Når eg allikavel tippar Chelsea som vinnar er det fordi dei allereie har eit kjempegodt lag og eg trur med Drogba og J.Cole skadefrie gjennom ein heil sesong, så vil london laget sin rutine og kvalitet, med ny offensiv kreativitet av Drogba og Cole, føre gullet tilbake til dei blå. Motivasjonen bør også vere på topp. Eit anna argument er at ingen av hovedrivalane er vesentleg styrka heller. Det er tøft for alle lag, også Man Utd, å vinne serien år etter år.

2. Man Utd: Laget har mista si store stjerne Ronaldo og det vil sevfølgeleg svekke laget, spesielt offensivt. At Tevez også forsvann er ikkje heldig. Kjøpet av Owen meinar eg er eit genitrekk. Ein slik typisk målscorar spiss har ikkje Man Utd hatt sidan Nistelrooy. Berbatov og Rooney er strålande spelarar som vil halde Owen ein del på benken, men Owen vil få mykje speletid og score mange mål. Eg set litt spørsmålsteikn med midtbana til Man Utd mot dei beste laga. I CL finalen vart Carrick og co utspelt og eg meinar at det er her laget kan tape gullet. Bakover og heilt framme er laget strålande.

3. Man City: Laget har handla som galne før sesongen og penger flyg hit og dit, men kjøpa har med eit unntak vore kjempebra. Tevez, Barry og Santa Cruz er gode kjøp som hevar laget betrakteleg, men å bruke 250 mill på Adebayor med så mange gode offensive spelarar frå før av, er rart etter mitt skjønn. Får laget inn ein forsvarsspelar (Toure) i tillegg til dei allereie gode kjøpa, og med Robinho, Richards, Bridge og Ireland i laget frå før av, så trur eg City tek eit kjempesteg mot toppen denne sesongen.

4. Liverpool: Eg trur laget hadde ein maks sesong i serien ifjor. Laget er meget bra, med nokon store unntak på sidene i forsvar og framover. Benitez har gjort eit bra kjøp i Johnson, som er ein offensiv back som Mersyside laget lenge har ventet på. Uansett følar eg det er noko kvalitet som manglar og Liverpool er det laget som er mest avhengig av enkeltspelarar (Gerrard, Torres). Skal laget vinne PL må desse ha perfekte sesonger utan skader og det trur eg kan verte vanskeleg å få til. Eg synast det er rart at Owen, ein lokal, god, billeg spelar, ikkje vart henta. Han kunne ha avlasta Torres og Gerrard når det gjeld mål. I tillegg har rykter om Mascherano og Alonso sine avganger herja i sommar. Sjølv om dei sikkert forblir på Mersyside er slike langvarige rykter aldri heldige, spesielt når spelerane det gjelder aller helst vil spele for Barcelona og Real Madrid. Etter mitt skjønn er det mykje som talar for at Liverpool kan få slite meir den komande sesongen.

5. Arsenal: Laget har det største potensialet med ein haug med strålande unggutar, men rutina og pondusen til å vere stabile nok manglar. Ein defensiv midtbanespelar burde vore kjøpt inn, samtidig som laget treng betre dekning på stopparplass. På desse to posisjonane må det vere meget gode spelarar som kan ta ansvar og vere ledertyper. På denne måten kan unggutane blomstre endå meir. Tapet av Adebayor har ingenting å seie, sidan laget har så mange gode offensive spelarar i stallen frå før av. Å miste Nasri i 3 mnd pga skade er mykje verre. Arsenal vil spele den beste fotballen i enkeltkamper og underhalde stort, men dessverre er ikkje laget godt nok til å vinne PL som har 38 tøffe kampar. Når det gjeld Arsenal håper eg at eg tek feil, for laget spelar god fotball og satsar stort på unggutar, noko eg meinar fleire lag burde gjere.

Vi gler oss:)